Gjerskval (Wang)

Kirsti Storksdtr Gjerskval

Kirsti Storksdtr (Hole 1797-1847 Lødingen) Foreldra hennar var Stork Joensen Hole og Anna Knudsdotter Qvarme. Før 1801 flytta dei til Gjerskval, der Kirsti vaks opp. Ho blei gift i 1821 med Knud Tollefsen (kr 1790) frå Rognaas i Nordre Aurdal i Valdres. Dei flytta frå Voss i 1824 til Nordland (Bodø), men flyttar tilbake kring 1830. I 1834 kom dei til Kinn prestegjeld, der dei først budde på Smørhamn (Bremanger). I 1838 bur dei på ein husmannsplass på Svanøy. Barn fødd på Gjerskval på Voss: Anna (1821-1875) og Synneva (1823-1894) Gurine (f. Bodø kr 1828-1857), Tollev (kr. 1831-1914) og Stork (kr. 1834-1896). Født på Svanøy i Kinn: Julie Christine (1838- ). I 1844 flyttar familien vidare til Bodø prestegjeld, og 1846 til Tofte på Tjeldøy i Lødingen (no Tjeldsund Kommune).

Anna Knudsdotter Gjerskval

Anna Knudsdotter (Gjerskval 1821-1875 Lødingen). Ho er dotter av Knud Tollefsen og Kirsti Storksdotter ovanfor. Ho flyttar med foreldra til Kinn i 1834. Herifrå flyttar dei vidare til Bodø i 1844, og 1846 til Lødingen. Ho blir gift i Lødingen i 1849 med Raphael Henriksen Tofte (1825-1892) Foreldre: Holbye Sivertsen og Anne Dorthea Rafaelsdatter. Dei blir buande på Tofte på Tjeldøy i Lødingen (no Tjeldsund Kommune). Alle barna deira er fødde på Tofte: Anna Kristine (1849–1922), Henriette Serine (1854–1895 Tysfjord), Karl Gerhard Heggelund (1859–1940) Rebekka Amalie (1862–1928) Kathrine Dorthea (1851–1892/93)

Synneva Knudsdotter Gjerskval

Synneva Knudsdotter (Gjerskval 1823-1894 Lødingen) Ho er dotter av Knud Tollefsen og Kirsti Storksdotter ovanfor. Ho flyttar med foreldra til Kinn i 1834. Herifrå flyttar dei vidare til Bodø i 1844, og seinare til Lødingen (no Tjeldsund kommune). Ho blei gift i 1848 med Petter Christian Olsen (1823–1896) fra Stamnes/Alstadhaug prestegjeld. Foreldre: Ole Pettersen og Inger Pedersdatter. Dei buset seg på gården Hestvig i Herøy prestegjeld (Helgeland). Barn: Edvard Mikal (1851–1937), Peder Kristian (1854–1900), Hans Mathias (1857– ), Anna Pauline (1861–1902), Marie Olea (1865–1923), Paul (1874- ). Synneva og ektemannen flyttar seinare til Tjeldsnes i Lødingen.

Tollev Knudsen Gjerskval 

Tollev Knudsen (Tvinde 1831-1914 Lødingen) Han er son av Knud Tollefsen og Kirsti Storksdotter ovanfor. Han flyttar med foreldra til Kinn i 1834. Herifrå flyttar dei vidare til Bodø i 1844, og 1846 til Lødingen. Han blir gift i Lødingen i 1859 med Maren Anne Jakobsen Kjerstad (kr. 1836-1916). Foreldre: Jacob Olsen og Bereth Marie Abrahamsdatter. Tollev og Maren blir buande på Tofte på Tjeldøy i Lødingen (no Tjeldsund Kommune). Barn: Kornelie Kristine (1860– ), Therese Hansine (1862–1929), Aldor Bernhard (18641941), Tine Marselie (1866–1901), Størker Hagerup (18691899), Mathilde Othelie (1871–1900), Jakob Sandrib (1873–1901), Amanda Ragnhild (1875– ), Gerta Jensine (1878–1878), Bergljot Marie Kristine (1879–1886).

Stork Knudson Gjerskval

Stork Knudson (Armodt 1834-1896 Lødingen) Han er son av Knud Tollefsen og Kirsti Storksdotter ovanfor. Han flyttar med foreldra til Kinn i 1834. Herifrå flyttar dei vidare til Bodø i 1844, og seinare til Lødingen. Han flyttar vidare til Stockholm i 1862, og seinare tilbake til Tofte i Lødingen. 

Dette innlegget vart posta under Wang hovedsokn og merkt , , , , , , , , , , . Bokmerk permalenkja.

3 Responses to Gjerskval (Wang)

  1. TORE KRISTOFFERSEN seier:

    Hei!
    Jeg er opprinnelig fra Lødingen, og Tjeldnes på Tjeldøy i Nordland, men bor i dag på Otta i Gudbrandsdalen. Arbeider for tiden med et bokprosjekt om tidligere Tjeldnes skolekrets på Tjeldøy i Tjeldsund kommune (tidligere i Lødingen kommune), som planlegges ferdig i begynnelsen av 2011. Gjelder gårdene Våge, Tofte, Tjeldnes og Odden. Boken handler om bygninger og folket, – så langt en kjenner til bygningene (hvor de stod) – og som står i dag, samt folket som bodde og brukte disse bygningene innefor skolekretsen.

    Kom tilfeldig over websiden ”Vossingar som flytta til Kinn på 1800-talet”. Der det stod om Tollev Knudsen og Kirst Storksdatter,Gjerskval som kom til Lødingen prestegjeld og gården Tofte på Tjeldøy. Deres datter Anne Knudsdotter – er min 3. tippoldemor!!

    Legger med en stor oversikt som jeg henter ut av materialet – av de opplysninger jeg har, som kjennes til og som jeg har funnet så langt. Håper det kan være til nytte for å få vite mer om vossingene som flyttet ut.

    XXXXXXXXXXXXXXXXXXXXX

    Foreldre: Tollev Knudsen Gjerskval og Kirst Storksdotter Gjerskval

    Knut Tollevsen f. 15.05.1791 – d. 18?? fra gården Rognås Nord-Aurdal i Valdres (Oppland), sønn av Tollev Eriksen og Sønnev Knutsdatter. Han dro til Voss prestegjeld og ble gift 05.06.1821 på Gjerskvål i Borstranden med Christine Størksdatter f. 1790 Gjerskvål i Voss – d. 02.04.1847 Tofte på Tjeldøy, datter av Størk Jonsen og Anna Knutsdatter. Knut og Kristi fikk 6 barn:

    1) Anne Knutsdatter f. 19.09.1821 på gården Gjerskvål i Voss prestegjeld – d. 25.11.1875 Tofte på Tjeldøy,
    2) Synneva (Synnøve) Knutsdatter f. 29.01.1823 på Gjerskvål – d. 31.05.1894 på Tjeldnes på Tjeldøy, (hun omtales som Susanne på Helgeland der hun bodde lenge),
    3) Gurina Knutsdatter f. 20.12.1825 i Bodin – d. 24.06.1857 Kanstad i Lødingen,
    4) Tollev Olai Knutsen f. 09.04.1831 på Tvinde under Telland i Voss – d. 29.10.1914 Tofte,
    5) Størk (Størker) Knutsen f. 28.09.1834 på Armot i Myrkdalen i Voss prestegjeld – d. 08.04.1896 Tofte,
    6) Julie Kristina Knutsdatter f. 11.10.1838 i Hjørungavåg, Kinn prestegjeld – d. ??. Hun ble konfirmert fra Kanstad i 1855. Hun meldte utflytting til Tromsø i 1856, der ble hun registrert innflyttet i mai 1858.

    Foreldre og barna som etter hvert ble født, skulle få en omflakkende tilværelse. Størk Jonsen «skøytte» gården på Gjerskvål til sin datter Christine og svigersønn Knut Tollevsen. Men broren til Christine – «trette» sin søster og svigerbror snart ut på odel. I 1821 fikk Knut og Christine sitt første barn (Anne), da bodde de som inderster på Gjerskvål. De bodde fortsatt på samme stedet da de fikk sitt barn nummer 2 (Synneva) i 1823. Knut gjorde seg den lykke å gifte seg til jord, men det skulle ikke vare så lenge, kanskje gårdsarbeidet ikke ga den helt store avskastningen…?? Lite annet var det også å gjøre. Knut tenkte kanskje at han måtte dra ut fra Voss prestegjeld til kysten i håp om bedre tider, finne sin egen jord, og kanskje kombinere med fiske, – kanskje finne noe annet å arbeide med. Det var mye folk i Voss-området der kampen om jord var hard, og Knut som mange andre, var hardt presset av gjeld. De fikk nok ikke økonomien til å strekke til i sitt livsopphold.
    Familien reiste fra bygda og dro til Bodin prestegjeld (Bodø). Soknepresten i Voss daterte flytteattesten deres den 24.05.1824 (med barna Anne og Synneva), og «futen» i Bodø gjorde sin påtegning den 26. juli samme år. Paret oppholdt seg på Hundstadli og Kårhus i Salten, og de fikk sitt 3′ dje barn (Gurina) der. Knut lot seg friste som bygselmann i Salten, men av ukjente grunner, ga han det opp etter 5 år.

    Den 24.07.1829 skrev «futen» i Salten en ny flytteattest til familien, og de dro tilbake igjen til Voss prestegjeld, til plassen Telland under gården Tvinde, der Knut var husmann. Der ble deres 4′ de barn (Tollev Olai) født i 1831.
    To år senere, i 1833, er de på gården Armot i Myrkdalen i Voss prestegjeld. Her ble Knut eier av et bruk, og var gårdbeboer og selveier. Han fikk skjøte på dette bruket den 14.11.1833, for en kjøpesum på 300 Spesidaler.
    Der fikk de sitt 5′ te barn (Størk) i 1834. Knut gav opp denne gården, – ikke så rart, da Armot er en fjellgård. Beliggenheten var «høit under fjeldet» – ca. 450 meter over havet øverst i Myrkdalen mot Sogn, med fjell nesten på alle kanter – 7 mil fra sjøen, og «ganske tungvunden». Det var ikke alle gangene kornet ble modent der. Gården gikk senere på auksjon igjen.
    I 1834 la familien ut på en ny langfart, der neste plass ble Kinn prestegjeld i Sunnfjord (Sogn og Fjordane) der Knut var husmann på Hjørungavåg. Der ble de to eldste jentene (Anne og Synneva) konfirmert, og her ble deres 6′ te barn (Julie Kristina) født i 1838.

    All denne flyttingen må ha vært tungvint, og det hadde nok også gått ut over skolegangen. Presten i Kinn prestegjeld skrev om deres datter Synneva, at ho greier katekismelesing «tålelig», men mener at hun har vært «tilforn forsømt». I Sunnfjord var de til 1844 (med barna Anne, Synneva, Gurine, Tollev, Størk og Julie Kristina), – da dro de ut på ny flytteferd. Kanskje hadde oppholdet tidligere i Nordland vært såpass bra at dette lokket dem nordover igjen…???
    I følge Kinn kirkebok var målet Hunstadli i Bodin der de tidligere hadde vært. Men de hadde trolig ikke kommet dit i første omgang i så fall. For samme året (1844), er de registrert som innflyttet i Leirfjord i Alstadhaug på Helgeland. Der i området ble deres andre datter (Synneva) gift i 1848.

    I 1846 dro paret med barna til Bodø, men der ble i så fall ikke lenge, for trolig samme år, eller i tidsrommet 1846/47 er de ankommet til Lødingen prestegjeld og gården Tofte på Tjeldøy. Ikke lenge etter ankomsten, satte kona Christine sin «ferdastav» i kråa for godt da hun døde. Hun ble begravd i Lødingen. Knut ble enkemann, og var inderst på Tofte. Resten av barna til Knut og Christine ble konfirmert i Lødingen prestegjeld. Familien hadde nok slitt tungt, de hadde problemer med å finne et godt nok levebrød, og all denne fartingen i mellom i håp om bedre tider, gjorde det kanskje ikke lettere. Knut Tollevsen finnes ikke attestert død verken i Lødingen eller i de nærmeste kirkesogn. Hans videre skjebne er ukjent.

    Hvor familien oppholdt seg da de kom til Tofte er ukjent. To av barna bodde ikke på Tofte med tiden, men det ene kom til Tjeldnes på sine eldre dager. En liten!! – mistanke er at de kanskje kan ha oppholdt seg hos Henrik Holbye Sivertsen (1794 – 1854) som eide stor del av Tofte, – i to deler. Henrik hadde sønnen Rafael Har Henriksen (1824 – 1892) som overtok bruket videre. Og hos Rafael fikk Tollev skjøte på den ene parten av jorden i 1860. Dessuten giftet Tollevs søster (Anne) seg med Rafael. Tollev og Rafael driftet Tofte-gården i fellesskap i en god stund.

    Så litt om barna til Knut Tollevsen og Christine Størksdatter:

    Barn 1: Anna Knudsdotter Gjerskval

    Anne Knudsdatter f. 19.09.1821 – d. 25.11.1875 født Gjerskvål, Voss, var datter av Knut Tollevsen og Christine Størksdatter. Hun ble gift 05.01.1849 med Rafael Har Henriksen f. 01.07.1824 – d. 14.01.1892 fra Tofte, sønn av Henrik Holbye Sivertsen og Anne Dorthea Rafaelsdatter. Rafael overtok hus, fjøs og bruk videre etter sine foreldre.

    Rafael og Anne fikk 5 barn:
    1) Anna Kristine Rafaelsdatter f. 05.04.1849 – d. 09.08.1922, 2) Henriette Serine Rafaelsdatter f. 22.12.1854 – d. ??, 3) Karl Gerhard Heggelund Rafaelsen f. 03.05.1859 – d. 29.11.1940, 4) Rebekka Amalie Rafaelsdatter f. 01.07.1862 – d. 26.05.1928, 5) Kathrine Dorthea Rafaelsdatter f. 29.05.1851 – d. 1892/93.

    Det var en stor eiendom Rafel hadde etter sin far, som bestod av 2 store deler. I 1860 solgte han halvparten til Tollev Olai Knutsen (1831- 1914). Da ble det slik at Rafael hadde ”Øvre Tofte”, mens Tollev hadde ”Nedre Tofte”. I en lang periode drev Rafael og Tollev jorda i fellesskap. Rafael svarte kår for sine foreldre for resten av deres levetid.

    Barn 2: Synneva Knudsdotter Gjerskval

    Synneva (Synnøve) Knutsdatter f. 29.01.1823 – d. 31.05.1894, født på Gjerskvål, Voss, datter av Knut Tollevsen og Christine Størksdatter. Hun ble gift 12.01.1848 med Petter Christian Olsen f. 13.03.1823 – d. 21.09.1896 fra Stamnes/Alstadhaug prestegjeld, var sønn av Ole Pettersen og Inger Pedersdatter.

    Petter og Synneva var bosatt på gården Hestvig på Skorpa i Herøy prestegjeld på Helgeland. I kirkebøkene på Helgeland omtales Synneva som ”Susanna”. Det er funnet 6 barn av Petter og Synneva:

    1) Edvard Mikal Zahl Pettersen f. 27.07.1851 – d. 10.10.1937, (gift med Nikoline Marie Jakobsdatter fra Tjeldnes)
    2) Peder Kristian Tanke Pettersen f. 28.01.1854 – d. 15.02.1900, (gift med Hansine Marie Olsdatter fra Lenvik i Troms og bosatt på nyrydningsplassen «Småosan» på Tjeldnes,
    3) Hans Mathias Greger Pettersen f. 04.05.1857 Skorpa?
    4) Anna Pauline Pettersdatter f. 09.02.1861 – d. 16.04.1902. Ble gift 01.06.1886 med Hans Edvard (Olsen) Velde f. 05.03.1848 fra Overhalla/Vemundvik, Nord-Trøndelag, sønn av Ole Andreas Pedersen Velde, Beitstad og Elen Martha Hansdatter Loraas, Inderøy. Anna og Hans var bosatt på Skorpa på Helgeland, der de fikk 5 barn – som vi tar med: A) Hansine Emelie Hansdatter f. 23.11.1886 Hjertøy, B) Petter Olai Hansen f. 07.04.1889 Hjertøy, C) Anna Susanna Marie Hansdatter f. 07.04.1891 Lauvøy, D) Henriette Amalie Hansdatter f. 16.04.1869 Skorpa, E) Johan Sverdrup Hansen f. 18.04.1899 Skorpa.
    5) Marie Olea Berg Pettersdatter f. 30.02.1865 – d. 08.01.1923, (gift med Kristian Petter Berg Andreassen og bosatt i Odden,
    6) Paul Pettersen f. 30.01.1874 Skorpa.

    Hansine Emelie Hansdatter f. 23.11.1886 Hjertøy, Helgeland, datter av Anna Pauline Pettersdatter og Hans Edvard (Olsen) Velde, har vært tjenestepike hos Edvard og Nikoline Pettersen. Under oppholdet på Tjeldnes fikk hun sønnen Astor Harald Mikal Sørensen f. 01.07.1914, som også ble konfirmert fra Tjeldnes. Faren var ungkar og fisker Edvin Kornelius (Andreassen) Sørensen f. 24.09.1885 fra Andersdal, Lenvik prestegjeld, sønn av Andreas Sørensen og Ane Pauline Eriksdatter.

    Synneva og Petter kom til Tjeldnes på sine eldre dager, der de bodde hos sønnen Edvard Mikal Zahl Pettersen. Der bodde de til de døde.

    Barn 3: Gurina Knudsdotter Bodin

    Gurina Knutsdatter f. 20.12.1825 født i Bodin – d. 24.06.1857 Kanstad i Lødingen. Datter av Knut Tollevsen og Christine Størksdatter. Gurina ble ikke gift. Ellers ingen flere opplysninger om henne.

    Barn 4: Tollev Knudsen Gjerskval

    Tollev Olai Knutsen f. 09.04.1831 – d. 29.10.1914 født på gården Tvinde under Telland, Voss i Hordaland, sønn av Knut Tollevsen og Christine Størksdatter. Tollev ble gift 27.12.1859 med Maren Anna Strøm Jakobsdatter f. 05.04.1836 – d. 08.01.1916 fra Kjærstad på Tjeldøy, datter av Jacob Olsen og Bereth Marie Abrahamsdatter. Tollev og Maren fikk 10 barn:
    1) Kornelie Kristine Berg (Tollevsdatter) Knutsen f. 03.11.1860 – d. ??, 2) Therese Hansine (Tollevsdatter) Knutsen f. 21.07.1862 – d. 20.09.1929, 3) Aldor Bernhard (Tollevsen) Knutsen f. 20.05.1864 – d. 03.05.1941 4) Tine Marselie (Tollevsdatter) Knutsen f. 16.10.1866 – d. 19.03.1901, 5) Størker Hagerup Tollevsen f. 03.02.1869 – d. 18.12.1899 6) Mathilde Othelie (Tollevsdatter) Knutsen f. 08.07.1871- d. 20.12.1900, 7) Jakob Sandrib (Tollevsen) Knutsen f. 14.04.1873 – d. 17.01.1901, 8) Amanda Ragnhild (Tollevsdatter) Knutsen f. 17.07.1875, 9) Gerta Jensine (Tollevsdatter) Knutsen f. 14.01.1878 – d. 01.12.1878, 10) Bergljot Marie Kristine (Tollevsdatter) Knutsen f. 14.11.1879 – d. 12.08.1886.

    Tollev fikk skjøte av Rafael Har Henriksen i 1860 på den ene halvpart av hans eiendom. Trolig har Tollev bygd huset sitt i dette tidsrom. En kartskisse fra 1868 viser at Tollev hadde 4 bygninger på gårdstunet sitt. Det ene er huset, i tillegg stod nok en fjøs. De to andre bygningene er kanskje skjåer. Tollev driftet Tofte-gården i fellesskap i en periode sammen med Rafael.

    Vi tar for oss litt loshistorie om Tollev – samt litt generell loshistorie
    Sjøen skulle bli Tollevs arbeidsplass i mange år, og der skapte han historie for Tjeldøy og Lødingen som los. Han kom til å seile på kysten av Nord-Norge. På sine turer må han ha sett behovet for lostjeneste hos fremmende sjøfarere langs leia, og tenkte nok tanken å bli los av den grunn. Tollev begynte med kjentmannslosing ca. 1855. Det var stort sett strekningen Tofte/Lødingen – Honningsvåg som var ruta. Han hadde da vært jekteskipper i mange år og kjente godt til kysten nordover.
    Etter å ha fått lært seg opp og gjennomgått de tester som fantes den gang, ut fra datidens regelverk og med datidens godkjenninger, fikk han 03. Januar 1860 utstedt et ”Patent”, en kongelig bevilling – eller rett og slett et lossertifikat av Losoldermannen i Tromsø distrikt. Tollev ble da fast los, hvor han tok stasjon på gården Tofte i Lødingen herred.

    Tollev kunne stå i stigen som var reist opp mot sjåen/huset (utkikspunkt) og speide ut på Vestfjorden mot Hamarøylandet i langkikkerten etter fartøyer som kunne trenge los. Den gang Tollev startet som los, var det ikke mange hjelpemidler som fantes. Det var kartskisser, klokke, kompass og notater om loskurser langs leia, – det fantes ei bok som beskrev skipsleia. Datamaskiner fantes ikke den gang for å lagre de mengder av opplysninger som var nødvendige i losjobben. Datamaskinen var av den menneskelige sorten, – det som lå under «topplokket». Noen andre ord var det viktig at hukommelsen fungerte godt. Der var det å huske de mange naturlige seilingsmerker som en kunne navigere etter langs skipsleia, forhold som vind og havstrøm, flo og fjære og ha seilingskursene parat. Med tiden måtte losene også holde rede på fyrlyktene og sjømerkene langs skipsleia. Hele tiden måtte datidens loser jevnlig pugge heime for å holde seg oppdatert, det gjaldt å gjøre jobben så godt som mulig å lede fremmende sjøfarere trygt fram til bestemmelsesstedet. I tillegg måtte en være godt avbalansert og rolig og takle alle eventuelle nødsituasjoner som kunne oppstå, – samt en krevende kystled i all slags vær.

    Det kan nevnes at da Tollev begynte som los, fantes det ikke fyrstasjoner i indre Vestfjorden. Skjønt, fyrene den gang tjente sjøfarere på den måten å lede dem inn fra åpent hav inn mot land, og vente på dagslyset før videre ferd fant sted, – gjerne sammen med en los. Nattseilinger var ikke utført da. Gjennombruddet med seilinger i mørke ved hjelp av fyr ble gjort av los Anders Holthe og Vesteraalens Dampskibsselskab i 1880-årene. Men det skulle gå noen år før nattseilinger for alvor ble utført i større målestokk. Fordelen var jo kortere seilingstid mot et bestemmelsessted. Losene i Lødingen begynte losingen i mørke – visstnok en stund etter 1900, eller rundt 1900.

    Tollev fikk med årene stor kompetanse innen sitt yrke, der ”gammellosen” nærmest ble ”far” og forbilde og regne. En myndig og bestemt mann, sier beretningen. Han hadde myndighet til å lære opp andre til å bli kjentmannsloser i skipsleia og utstede kjentmannsbeviser fram til rundt århundreskiftet. Da måtte vedkommende som ønsket å bli kjentmannslos være med ”gammellosen” på et fartøy for å vise at de mestret og kunne skipsleia. Da fikk vedkommende påtegnet sitt kjentmannsbevis av Tollev – hvor beviset også ble attestert av fartøyets kaptein. I årene etter 1900 begynte lostjenesten å komme i enda mer ordnede forhold. De som da hadde kjentmannsbeviser, kunne nå få ordnet lossertifikater av Losoldermannen, hvor en da ble godkjent los.

    Tollev kunne seile et stykke ned i Vestfjorden og entre fartøyet han skulle lose. Han tok gjerne losbåten sin på slep på det fartøyet han loste. Når oppdraget var fullført oppe i Finnmark, seilte han tilbake til Tofte, – en tur som kunne vare opp til 14 dager, alt avhengig av været og børren. Slike turer kunne mange ganger bli strabasiøse. Losingen ombord på fartøyer kunne skje fra åpent dekk i all slags vær. Når en skulle ut til et fartøy med egen losbåt, eller med losskyssbåt, var det ikke helt ufarlig i dårlig vær å legge til fartøyets side. Risikoen var til stede for at den lille losbåten kunne bli kastet inn i siden på fartøyet og knuses. Slike ting har hendt. Det kan nevnes at før 1917 var det slik at en los var om bord fartøyene som skulle loses. Turene kunne bli lange og krevende, i små ledige stunder fikk losen litt blund på øynene. Fra Lødingen til Honningsvåg tok en tur opp mot 40 timer. En stund før 1. verdenskrig (som begynte i 1914), begynte også losene etter hvert losturer ned mot Kopervik (Rogaland), som kunne ta opp til 4 døgn. Fra 1917 ble det innført en ordning med 2 loser om bord på fartøyer der oppdraget varte over 1 døgn. Til tross for dette – det skremte ikke andre fra å bli loser.

    Statslosene hadde fortrinnsretten til å lose skip, om de var i nærheten. Men fra ca. 1910 kom det etter hvert mange kystloser og kjentmannsloser i tillegg. De ble så mange at det ble kamp om losoppdragene. Spesielt skjedde dette etter 1918, der tidsrommet 1923 – 25 kanskje var den hardeste kapringstiden. Den losen som var best med det rimeligste tilbudet, fikk tilslaget. Heldig var dem som fikk ordnet seg kontrakter med bestemte rederier. Disse losene fikk da et telegram om losbistand en tid i forveien, eller fartøyet tilkalte losen med bestemte fløytesignal når det ankom. Et krevende og tøft yrke hadde losene i gammel tid. Mange ting er nok blitt bedre i dag som hjelpemidler i bruk i losyrket – men den krevende seilingsleia og været er det fremdeles.

    3 av Tollevs sønner ble loser, Aldor Bernhard (1864 – 1941), Størker Hagerup (1869 – 1899) og Jakob Sandrib (1873 – 1901). Det kom mange flere innen den nære familie og naboer både fra tidligere Tjeldnes skolekrets og nabobygder i området som ble loser. Et stort losmiljø vokste fram mellom Odden og Kjærstad på Tjeldøy – etter hvert også i Lødingen. De fleste loste mellom Kopervik (Rogaland) og Honningsvåg (Finnmark). Mange av losene holdt da utkikk etter fartøyer som trengte los og hadde utror fra gårdene Kjærstad, Tofte, Tjeldnes og Odden. De fleste fikk ordnet avtaler med rederiene, hvor skipene ”kalte” opp losene ved å fløyte bestemte signaler når disse trengtes.

    Det kan også nevnes at i 1870-årene ble Tollev også toller, der han innklarerte fartøyer ved Lødingen. Deretter ble fartøyene loset til for eksempel Harstad, Tromsø eller til Narvik med lasten.

    Tollev sin ene sønn Jakob Sandrib, bygde et hus som ikke var helt ferdig da han døde. Dette huset kom Tollev til å flytte inn i. Huset rommet en stor sal, der tenkte Tollev og ordne til noen rom, slik at deler av huset ble en tjenestebolig for loser. Men dette ble det ikke noe av. For ca 1907 ble en loshytte etablert på Loshaugen i Lødingen. Årsaken var nok flere. Det var nær beliggenhet til Lødingen Telegrafstasjon, bedre kommunikasjoner både langs kysten og lokalt til/fra Lødingen, og bedre forhold for å ro ut med losskyssen/losbåt. Her var det post og butikk – samt andre tjenester, Lødingen var i utvikling. Langs Tjeldøylandet var det værhardt, dog kunne også være friskt utenfor Lødingen ved dårlig vær. Det hendte jo også at skip lå utenfor Lødingen og ventet på bedre vær før ferden gikk ut Vestfjorden.
    I og med at losstasjonen ble flyttet til Lødingen, kom mange losfamilier fra Tjeldøya og fra andre steder til å etablere seg i Lødingen.

    Lødingen losstasjon er tidligere blitt omtalt som den største losstasjonen i landet, hvor det er blitt nevnt at det var nærmere 80 ansatte loser. Tidligere skriv både i årbøker og aviser forteller omkring 70 stasjonerte loser ved Lødingen losstasjon i sin tid. Et imponerende høyt tall! I dag (2010) er det bare 2 losfamilier som bor i Lødingen!! Det forteller litt om utviklingen!!
    Etter 50 år i trofast tjeneste som los, – uten noen form for uhell av noen art, ble Tollev Olai Knutsen tildelt Kongens fortjenestemedalje i sølv samt diplom den 24. august 1910.
    Tollev Olai døde 29. oktober 1914 på Tofte. Han driftet som los nesten til han døde, og var også toller i hvert fall 36 år. Han var også medlem i Lødingen skolestyre.

    Følgende refereres fra minneskrivet til Tollev Olai:
    «Da Knutsen begynte som lods, var det mest seilskuter som gik i farten, og leden var lite opmerket og enda mindre oplyst, men han fandt altid vei. Nu naar der er merker og lys paa hver holme og hvert et nes er det bare en lek at være lods, uttalte den gamle engang.
    Det er dog ikke altid, at merker og lys er til nogen nytte. Det hænder ofte høst og vinter, at snetykke eller taake indhyller alt i mørke, og da er det ikke saa liketil at finde frem i de krinklede farvand gjennom Tjeldsund og Gisund. At finde frem her i høstnattens mulm og mørke, naar vi landkrabber neppe kan lete os frem til naboens stuedør, ser ut nesten som en umulighet. Det er saa meget som maa tages hensyn til: Skibets fart, flod, fjære og strømsætning.
    I rette øieblik lyder et knapt: Hart styrbord!! og kollossen, dypt lastet og tung paa roret, stikker baugen ind i den smale rende, ikke stort bredere end fartøies skrog. Gamle Knutsen fandt vei».
    Både på Tjeldnes og i Lødingen er loshistorien blitt tatt vare på for ettertid, som et vitnesbyrd om det som en gang var.

    Barn 5: Stork Knudson Gjerskval

    Størk (Størker) Knutsen f. 28.09.1834 på Armot i Myrkdalen i Voss prestegjeld – d. 08.04.1896 Tofte på Tjeldøy. Sønn av Knut Tollevsen og Christine Størksdatter. Ble los. Døde på Tofte, visstnok bare 14 dager før han skulle gifte seg.

    Barn 6: Julia Knudson Hjørungavåg

    Julie Kristina Knutsdatter f. 11.10.1838 i Hjørungavåg, Kinn prestegjeld – d. ??, datter av Knut Tollevsen og Christine Størksdatter. Julie ble konfirmert fra Kanstad i Lødingen i 1855. Hun meldte utflytting til Tromsø i 1856, der ble hun registrert innflyttet i mai 1858. Ingen flere opplysninger om henne.

  2. tore Kristoffersen seier:

    Ei tilleggsopplysning:

    For avsnittet om Anna Knudsdotter Gjerskval:

    Hun ble gift med Rafael Har Henriksen (1825 – 1892) Tofte på Tjeldøy i Lødingen prestegjeld. Deres andre barn Henriette Serine Rafaelsdatter f. 22.12.1854,- hun er funnet død fra Bogen i Tysfjord, dødsdato er 18.05.1895.

  3. Egil Russøy seier:

    Takk for det Tore. Då har vi også fått på plass dødsåret til Henriette.

Legg att eit svar

Fill in your details below or click an icon to log in:

WordPress.com logo

Du kommenterer no med WordPress.com-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Google photo

Du kommenterer no med Google-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer no med Twitter-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Facebook-foto

Du kommenterer no med Facebook-kontoen din. Logg ut /  Endre )

Koplar til %s